Menu

Fordypningsoppgave Herman Vestvik Thieme 08

Fordypningsoppgave
Herman Vestvik Thieme 08.10.18

Bok: Drageløperen, andre bok: skipper worse av kjelland
Problemstilling: I denne oppgaven skal jeg analysere boken i lys av hvordan den fungerer som samfunnskritikk.

– Miljøskildringer – viktig
– Komposisjon – ikke viktig
Må ha med:
– Innledning
Oppgavebegrensing:
I denne oppgaven skal jeg først skrive et kort handlingsreferat. Deretter skal teksten ta for seg hvilken innflytelse forteller og synsvinkel har på samfunnskritikken og hvordan den fungerer. så vil jeg skrive om hva komposisjonen har å si for at samfunnskritikken kommer frem, om det gjør at fortellingen virker troverdig og ekte og om hva det gjør med fortellerens syn på det han forteller. Deretter skal jeg ta for meg karakterene og fortelle hvordan de bidrar til at samfunnskritikken kommer fram. Så skal jeg ta for meg hva beskrivelsen av miljøet sier om samfunnet de lever i og vurdere virkningen disse beskrivelsene har på leseren og så skal jeg ta for meg motivet/temaet for boka.

– Kort referat
Drageløperens handling utspiller seg i Afghanistan, hvor vi møter hovedpersonen Amir. Han bor sammen med faren sin, Baba og de to tjenerne Ali og hans sønn Hassan. Amir klarer ikke å se Hassan som en venn, fordi han er en Hazara, men Hassan er alltid der for Amir. Amir er derimot en stikk motsetning til Hassan og klarer aldri stå opp for seg selv eller de rundt seg.
En dag blir Hassan banket opp av bølla Assef, men Amir klarer ikke få seg til å gjøre noe for å hjelpe Hassan. Amir angrer i lang tid etterpå at han ikke gjorde noe for å hjelpe han. Han klarer ikke se på Hassan uten å føle skam og dette plager han så mye at han lyver om at lyver til Baba om at Hassan stjal klokka hans for å få han vekk. Hassan ofrer seg for Amir og sier at han stjal klokka.
Krigene raser i Afghanistan og Amir og Baba ser seg nødt til å flykte til USA. Amir og Baba klarer å skape et godt liv for seg i USA og lever lykkelig der i mange år. Så en dag får Amir en telefon om at Rahim Khan, farens bestevenn, er døende. Amir bestemmer seg for å dra til Rahim Khan. Han kan fortelle at Hassan egentlig var hans halvbror, men at han nå er død og sønnen hans er alene i et område styrt av Taliban. Denne gangen bestemmer Amir seg for å møte sine demoner og dør nesten i forsøket på å hente sønnen til Hassan, Sohrab.
– Motiv/tema
o I hovedsak en skildring av hvordan livet var da krigene raste i Afghanistan fra 70-tallet og til 90-tallet.
o Handler om stolthet og syn på raser
o Rasisme
o
Denne boka kan bli sett på som indirekte samfunnskritikk i form av miljøskildringene som Amir foretar seg i løpet av boka. Leseren får et innblikk i hvordan livet var i Afghanistan før russerne og Taliban tok over. Fordommer og stolthet er to viktige nøkkelord i denne boka og er i tillegg mye av det som ligger til grunn for å drive handlingen fremover.
– Forteller/synsvinkel
o Amir er fortelleren, så vi har en personal forteller
o Hjelper oss med å sympatisere med han og dermed er det lettere å føle på virkeligheten
o Tar også bort fordommer og hjelper oss å forstå måten han har blitt sosialisert på og hvorfor han handler som han gjør
o Her får vi en afghansk synsvinkel på fortellingen som ikke har vestens preg med fordommer osv.
o Skifter synsvinkel fra et barns til en voksens!!!!
I Drageløperen er Amir fortelleren. Der ser vi handlingen gjennom hans øyne og vi har dermed en personal forteller. Grunnen til det er at samfunnskritikken i boka ikke ville fungert like bra, om den ikke hadde inkludert tankene til Amir. Amir sin oppfatning av miljøet han er i, gjør mye større inntrykk på leseren enn en forteller utenfra ville kunne gitt, i tillegg til at kampene Amir fører i hodet sitt er en viktig del av det som driver handlingen fremover.
Vi ser eksempler på dette ved viktige vendepunkt i fortellingen, da for eksempel Hassan ble mishandlet av Assef og Amir kjempet en indre kamp om å hjelpe Hassan eller ikke. Mot slutten av boka ser vi også et eksempel på dette, hvor Amir til slutt vinner over sine indre demoner og slåss mot Assef, for å frigjøre sønnen til den avdøde Hassan, Sohrab.
Den personale fortellervinkelen hjelper også leseren å sympatisere med Amir. Det som blir skildret i boka kan virke fremmed for mange, men ved å sette leseren inn i hodet på fortelleren, vil det som blir skildret i boka være lettere å forstå for en utenforstående. For eksempel er den vestlige verden vant til å høre om kriger og elendighet i nyhetene, men er ikke vant til å få et innblikk i tankene til den som opplever krigene og elendighetene. Derfor kan også dette være en viktig grunn til at vi har en personal fortellervinkel i denne boka og ikke en autoral.
En annen effekt den personale fortelleren gir, er å skape dynamikk i den grad vi har lyst til assosiere oss med Amir, selv om vi er fanget i hodet hans. I de situasjonene hvor Amir er feig og ikke står opp for seg, eller ikke innser de feilene han har gjort, som er så enkle å rette på, men som ender opp med å skape så katastrofale utfall skapes det en klaustrofobisk effekt.
Et eksempel på dette er da Amir hadde sakt til Baba at Hassan hadde stjålet klokka hans. Det siste Amir ville se var at Hassan og Ali måtte forlate dem, men på samme tid hadde han løyet til Baba og kunne ikke fortelle han sannheten, samtidig som han ikke holdt ut med å se på Hassan vel viten om hvor dårlig venn han var.
Samtidig er det situasjoner hvor vi kommer nærme Amir. Et eksempel på dette er den perioden som leder opp til Babas død, hvor leseren får innblikk i hvor tung denne hendelsen er for Amir. Amirs høyt elskede far, som alltid har vært der og stått opp for alle rundt han, noe som Amir aldri hadde klart, skulle nå dø.
– Komposisjon (plot)
Boka blir fortalt kronologisk med retrospeksjon i retroperspektiv. Det vil si at fortelleren allerede har opplevd det som skjer i boka, før han forteller om det. I fortellingen ser også hovedpersonen tilbake på hendelser som har skjedd. Som oftest er disse tilbakeblikkene ting han angrer på. Tilbakeblikkene i historien er med på å forsterke leserens oppfatning av hvor mye Amir angrer på det han gale han har gjort. Et eksempel på det er når Amir drar for å møte den døende Rahim Khan, som kan fortelle at Hassan er død, men at han har en sønn uten foreldre som fortsatt lever:
«Det kom over meg igjen, det uhyrlige jeg hadde gjort den vinteren og sommeren etter. Navnene klang i hodet mitt: Hassan, Sohrab, Ali, Farzana og Sanaubar» (side 221)

Karakterer:
Hovedpersonen og fortelleren i denne romanen, er som nevnt, Amir. Han kommer fra en rik familie og er pashtuner. I boka går han gjennom en stor utvikling. En indre kamp som han kjemper om å få indre fred etter den forferdelige hendelsen som skilte Hassan fra Amir. Han går fra å være fordomsfull og for feig til å ta ansvar og stå opp for andre, til å stå opp for andre, ta ansvar og går imot samfunnets fordommer og normer, som da han hentet Sohrab, som var en Hazara. Amir er da protagonisten i boken.
Hassan er Amirs trofaste venn, tjener og, som hemmeligheten skjuler, halvbror. Han er alltid der for Amir, uansett hva Amir gjør mot han, noe som gjør han til en statisk karakter. Gjennom oppveksten til Hassan blir han hele tiden sett ned på og mobbet for at han er en Hazara. Den eneste som ikke ser ned på han i like stor grad, er Baba. Han ser mange talenter i Hassan, blant annet hans gode evner i idrett.
Assef mishandlet Hassan og er den utløsende årsaken til Amirs indre konflikt. Senere i boka får vi vite at han har sluttet seg til Taliban, da Amir måtte kjempe mot Assef, for å kunne ta med seg Sohrab, sønnen til Hassan. Denne hendelsen blir Amirs siste oppgjør med seg selv og ender hans indre kamp. fortellerens syn på Assef endrer seg ikke gjennom boka og Assef forblir en skurk. Han er dermed bokas antagonist og representant for alt det gale som skjer i Afghanistan.
Baba er ikke redd for å stå opp for andre og er villig til å ofre livet sitt for verdiene sine. Allikevel holder han på en hemmelighet Amir først finner ut av etter at Baba dør. Han nekter å erkjenne at han har fått et barn med tjenestepiken, som var en hazara. Selv om Baba er en vellykket og rik forretningsmann, som er nøye med å føre sine «verdier» over til Amir, er det først da Baba døde at man får se hvor like Amir og Baba egentlig er.
– Miljø (viktig)
Handlingen utspiller seg hovedsakelig i Afghanistan til å starte med og senere i USA.
o Hvordan blir miljøet skildret
Det som er typisk for denne boka, er de nøyaktige miljøskildringene. Vi vet til enhver tid når og hvor handlingen utspiller seg, hva som skjer og hvordan det ser ut på det stedet handlingen utspiller seg. Et eksempel på det er hvordan boka starter:
«Jeg ble den jeg er i dag en kald, overskyet dag vinteren 1875 – da jeg var tolv år gammel. Jeg husker det helt nøyaktig, det var i det øyeblikket jeg krøp sammen bak jordhaugen like ved den islagte bekken for å kikke inn i smuget» (side 5)
Nøyaktigheten i skildringene er med på å gi leseren et mer realistisk blide av hva som skjer i boka. Siden boka er skrevet for et vestlig publikum, vil det kanskje være vanskelig for dem å forestille seg hvordan det egentlig er i virkeligheten. De fleste har ikke kjennskap til afghansk kultur eller noen erfaring med å være i et land preget av krig. For at det som skjer i boka skal gjøre inntrykk på leseren, må det derfor detaljerte miljøskildringer til
En annen grunn til at miljøskildringene er så detaljerte, er at det er viktig å vite tid og sted, for at samfunnskritikken skal fungere. Grunnen til det er at leseren må kunne plassere handlingen i historisk kontekst, slik at fortellingen blir mer troverdig og realistisk.
Kritikk av klassesamfunnet i Afghanistan:
Mye av samfunnskritikken i boka skjer gjennom Amirs oppfatning av miljøet rundt han. Grunnen til at kritikken fungerer, er på grunn av hans subjektive oppfatning av miljøet rundt han. Det er fordi miljøet rundt Amir har vært med på å forme hans oppfatning av verden.
Vi ser blant annet eksempler på dette i Amirs syn på Hassan, som kan representere forholdet mellom pashtunere og hazaraer. Amir ser ikke på seg selv som en venn av Hassan, selv om de står hverandre veldig nær:
«Men ikke i noen av disse historiene omtalte Baba Ali som sin venn.
Det rare var at jeg heller aldri tenkte på Hassan og meg som venner …

Ingen av disse tingene betydde noe. For historie og tradisjoner er det ikke lett å forandre. Heller ikke religion. Når alt kom til alt, så var jeg pashtuner og han var en hazara, jeg var sunni og han var sjia, og ingenting kunne noen gang forandre på det. Ingenting» (side 31).
Hazaraenes sees også på som inkompetente og er bare til for å tjene. Dette fremheves i denne skildringen:
«At Hassan skulle vokse opp som analfabet slik som Ali og de fleste hazaraer, var bestemt fra det øyeblikk han ble født, kanskje allerede fa det sekund han ble unnfanget i Sanaubars ugjestmilde skjød – for hvilken nytte ville en tjener ha av å kunne lese eller skrive» (side 34).
Kvinnesynet til afghanerne blir også kritisert. Her blir Amirs oppfatning av verden brukt i mindre grad. Her mer det større fokus på hva folk gjør. For eksempel da Hassan og kona sulle kjøpe poteter på markedet:
«Hun spurte selgerne hvor mye potetene kostet, men han hørte henne ikke, jeg tror han var døv på det ene øret. Så han spurte høyere, og plutselig sprang en ung talib over og slo til henne på lårene med en trestokk. Han slo henne så hardt at at hun falt. Han skrek til henne, svetget og sa at Departementet for synd og sømmelig adferd ikke tillater at kvinner snakker høyt» (side 223).
– Symbol
Sohrab, Hassan og spretterten:
Da Amir og Hassan en dag var på vei hjem, så treffer de på Assef og vennene hans. De sier at de skal banke Amir og Hassan, men Hassan truer dem med spretterten sin og gjør at de slipper unna. I Amirs forsøk på å hente Sohrab, sønnen til Hassan, havner Amir i et slagsmål med Assef. Det ender med at Assef nesten dreper Amir, men Sohrab skyter Assef i øyet med spretterten sin og redder Amir. Spretterten kan man si at viser sammenhengen mellom Sohrab og Hassan.
Drageflyging:
Drageflyging kan i denne boka symbolisere afghanernes frihet og opprinnelighet. Drageflygerturneringen er på mange måter årets høydepunkt for afghanerne. I Afghanistan er denne turneringen en tradisjon som har røtter langt tilbake i tid og som det er er noe om alle har interesse i og det er stor prestisje i å vinne. setter drageflygerturneringen veldig høyt og det er mye prestisje i å vinne. Det er en tradisjon i Afghanistan, har røtter langt tilbake i tid.
Drageflygingen kan symbolisere båndet mellom far og sønn. Baba er blant de som setter drakeflyging høyt og blir veldig stolt av Amir og Hassan når de vinner drageturneringen. Det at de vant draketurneringen knyttet også Baba og Amir tettere sammen, fordi Amir endelig klarte å markere seg i en fysisk aktivitet. Noe som Baba lenge har ønsket at Amir skulle klare å gjøre. Drageflyging er også det som knytter Sohrab og Amir tettere sammen, etter en litt turbulent start på forholdet deres.
Mishandling og voldtekt.
Det blir nevnt i starten at moren til Hassan ble voldtatt av noen russere. En dag Amir og Hassan går forbi, så møter de disse russerne. Da forteller Hassan hvordan de voldtok moren hans. Mishandling er det også flere hendelser med, som er i form av trusler, nedverdigelser og grov vold. Av majoriteten av disse hendelsene er det Assef som står bak. Han mishandlet for eksempel Hassan da han hadde hentet vinnerdraken fra drageturneringa.
Med mishandling og voldtekt som symbol, kan vi relatere det til den virkelige verden. Da kan mishandlerne og voldtektsmennene være pashtunerne, Taliban og stormaktene USA og Russland. De som kan symbolisere Afghanistan eller hazarafolket.

– Sjanger
– Konklusjon